Kan EU kreve ny avgift på diesel i Norge?
Oppdatering 3. februar 2026:
Stortinget har stemt. Forslaget om å stoppe ETS2 ble nedstemt med bredt flertall. Les om vedtaket og hva det betyr for dieselprisen.
ETS2 er ikke en avgift i tradisjonell forstand, men et kvotesystem der drivstoffleverandører må kjøpe utslippskvoter. Kostnaden kan likevel havne på pumpeprisen – oppå det du allerede betaler. Stortinget debatterte 29. januar om Norge skulle forsøke å snu.
Hva handler dette om?
EU har vedtatt noe som heter ETS2. Det er et nytt kvotehandelssystem for klimagassutslipp – men denne gangen gjelder det ikke bare industri og kraftverk. ETS2 dekker veitransport, oppvarming av bygg og flere andre sektorer. Drivstoffleverandører (ikke sjåfører direkte) pålegges en kvoteplikt for CO₂-utslippene fra diesel og bensin de selger. Den kostnaden forventes å bli veltet over på pumpeprisen, men det er ikke juridisk garantert at hele beløpet havner hos forbrukeren.
Norge godtok ETS2 allerede i desember 2023, da EØS-komiteen innlemmet direktivet og Stortinget samtykket. Gjennomføring i norsk lov ble vedtatt i juni 2025, og det regulatoriske arbeidet ble fullført i oktober 2025. Debatten i januar 2026 var altså ikke det første veivalget – det var et forsøk fra Senterpartiet om å reversere en prosess som allerede var godt i gang.
ETS2 i korte trekk
- ETS2 er en del av EUs «Fit for 55»-pakke – målet er å kutte utslipp med 55 prosent innen 2030.
- Drivstoffdistributører pålegges en kvoteplikt for diesel og bensin de selger. Det er et kvotehandelssystem, ikke en tradisjonell avgift.
- Kostnaden for kvotene forventes veltet videre til pumpeprisen – altså til deg som tanker.
- Overvåking og rapportering startet i 2025. Auksjonering av kvoter skal begynne i 2027. Selve kvoteplikten – med prisvirkning – er utsatt til tidligst 2028.
Hva skjedde i Stortinget?
Selv om Norge allerede hadde akseptert ETS2 gjennom EØS-avtalen, leverte Senterpartiets Maren Grøthe og Trygve Slagsvold Vedum i oktober 2025 et representantforslag (Dokument 8:8 S) om å reservere seg. Forslaget ble sendt til Energi- og miljøkomiteen, som leverte sin innstilling (Innst. 58 S) den 9. desember. Stortinget debatterte saken 29. januar og stemte 3. februar.
Senterpartiet mente Norge allerede betaler nok for utslipp gjennom CO₂-avgiften, og at ETS2 ville legge en ekstra byrde på folk som er avhengige av bil og diesel i hverdagen – lastebilsjåfører, anleggsfolk, bønder, fiskere.
Hva kan dette bety for literprisen?
Ingen vet eksakt hva kvoteprisen i ETS2 vil bli. Det avhenger av tilbud og etterspørsel i kvotemarkedet. Men mekanismen er enkel: jo høyere kvotepris, desto mer koster det distributøren – og det ender opp på regningen din.
Slik fungerer det i praksis
Tenk deg at ETS2-kvoteprisen lander på 50 euro per tonn CO₂. Diesel slipper ut omtrent 2,64 kg CO₂ per liter. Med full overvelting fra leverandør til pumpe gir det et påslag på rundt 1,20–1,50 kroner per liter (avhengig av valutakurs) – oppå veibruksavgift og CO₂-avgift du allerede betaler. Hvor mye som faktisk treffer pumpeprisen avhenger av markedsforhold og konkurranse. Lander kvoteprisen høyere, blir påslaget høyere.
Norge har allerede blant Europas høyeste avgifter på diesel. I dag betaler du veibruksavgift, CO₂-avgift og moms. ETS2 ville legge seg som et nytt lag oppå disse.
Hvem vil hva?
Senterpartiet ville at Norge skulle bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å holde ETS2 ute. De pekte på at norske sjåfører og næringsdrivende allerede bærer en høy klimaregning, og at et nytt kvotesystem rammer distriktene hardest.
Et flertall i Energi- og miljøkomiteen – Arbeiderpartiet, Høyre, SV, MDG og Venstre – mente at Norge bør følge EU på dette feltet, som del av klimapolitikken. De argumenterte for at felles regler gir like konkurransevilkår og at ETS2 er nødvendig for å nå klimamålene.
Hva skjedde videre?
Stortinget stemte over forslaget 3. februar 2026. Senterpartiets forslag ble nedstemt med bredt flertall. Les om vedtaket og hva det betyr for dieselprisen.