Stortinget lot ETS2 stå – forslagene om å stoppe ble nedstemt
Stortinget stemte 3. februar over Senterpartiets forslag om å stanse ETS2 – EUs nye kvotesystem for drivstoff. Et bredt flertall avviste forslagene. Bare Sp og FrP stemte for å stoppe. Dermed ligger EU-kvoteprisen på diesel fast i planene, med prisvirkning trolig fra 2028.
ETS2 er ikke nytt i norsk sammenheng. EØS-komiteen innlemmet direktivet i desember 2023, og Stortinget samtykket. Gjennomføringen i norsk lov ble vedtatt i juni 2025, og det regulatoriske arbeidet ble sluttført i oktober 2025. Avstemningen 3. februar handlet altså om å reversere noe som allerede var vedtatt og langt på vei gjennomført.
Tre avstemninger, samme resultat
Stortinget tok tre voteringer. Først ble FrPs forslag om å fjerne CO₂-avgiften på områder dekket av ETS2 nedstemt med 119 mot 47. Deretter ble Senterpartiets forslag om å stanse ETS2 helt nedstemt med 110 mot 55. Til slutt ble komiteens tilråding – at forslaget ikke vedtas – godkjent med 109 mot 57 stemmer.
Slik stemte partiene
- For å stoppe ETS2: Senterpartiet og Fremskrittspartiet (57 stemmer)
- Mot å stoppe ETS2: Arbeiderpartiet, Høyre, SV, Rødt, MDG, Venstre og KrF (109 stemmer)
Kjernen i debatten: dobbel avgift
Stortingsdebatten 29. januar handlet i stor grad om ett spørsmål: skal norske bilister betale både CO₂-avgift og ETS2-kvotepris samtidig? I 2026 betaler du 4,42 kroner per liter diesel i CO₂-avgift. Hvis ETS2 legger seg oppå, kan totalbelastningen bli betydelig.
Fremskrittspartiet brukte regjeringens egne ord mot den. I statsbudsjettet for 2026 fjernet regjeringen CO₂-avgiften på luftfart som er dekket av EUs kvotesystem, med følgende begrunnelse:
«Ileggelse av både avgift og kvoteplikt innebærer en uhensiktsmessig dobbel virkemiddelbruk. Et avgiftsfritak vil gi en mer effektiv klimapolitikk ettersom avgift i tillegg til kvoteplikt har begrenset eller ingen klimaeffekt.»
FrP spurte hvorfor samme logikk ikke gjelder for diesel. Sp pekte på at mange i distriktene ikke har noe alternativ til bil – og at lastebilsjåfører, bønder og fiskere allerede bærer en høy klimaregning.
Flertallet: EØS-forpliktelsene veier tyngst
Arbeiderpartiet understreket at Norge kan søke om midlertidig unntak og kompensere gjennom andre avgifter dersom det blir nødvendig. Kvoteplikt med prisvirkning er utsatt til tidligst 2028, noe Ap mener gir bedre tid til å forberede seg.
Høyre og Venstre la vekt på at EØS-avtalen er avgjørende for norsk økonomi. ETS2-regelverket er allerede gjennomført i norsk lov – å stoppe nå ville bety å rive opp vedtatt lovverk. De argumenterte for at like regler sikrer at norske bedrifter konkurrerer på samme vilkår som i EU.
Rødt hadde en mer sammensatt posisjon. Partiet anerkjente at klimasamarbeid krever felles regler, men advarte mot at ETS2 overfører kontroll fra Stortinget til EU-markedet. Rødt viste til protestbevegelsen «de gule vestene» i Frankrike i 2018 som eksempel på hva som skjer når avgiftsøkninger mangler folkelig forankring. Likevel stemte Rødt med flertallet.
Også EU-land vil ha endringer
Motstanden mot ETS2 finnes ikke bare i Norge. I sommer sendte 16 EU-land – blant dem Tsjekkia, Tyskland, Italia, Spania og Polen – et felles brev til EU-kommisjonen der de ba om endringer, blant annet at kvoteprisen holdes nær gulvet på 45 euro per tonn. EU-kommisjonen la i november 2025 frem et forslag til justeringer av markedsstabilitetsreserven som delvis imøtekommer kravene.
Hva betyr dette for dieselprisen?
Regjeringen la selv frem prisscenarioer i Prop. 104 L. Ved den høyeste kvoteprisen på 200 euro per tonn (2020-kroner) kan påslaget bli opptil 7,49 kroner per liter diesel og 6,54 kroner per liter bensin.
Hva det kan koste deg
| Scenario | Ekstra per liter | Per fylling (60 L) | Vogntog per år |
|---|---|---|---|
| Lav (45 €/tonn) | ca. 1,50 kr | ca. 90 kr | ca. 30 000 kr |
| Høy (200 €/tonn) | ca. 7,50 kr | ca. 450 kr | ca. 150 000 kr |
Vogntog-anslaget forutsetter ca. 20 000 liter diesel i året. Endelig påslag avhenger av kvotepris, valutakurs og eventuelle kompenserende avgiftskutt fra regjeringen.
Hva skjer videre?
ETS2 innføres trinnvis. Overvåking og rapportering av utslipp begynte allerede i 2025. Auksjonering av kvoter skal starte i 2027. Selve kvotepliktfasen – der drivstoffleverandørene må levere kvoter og kostnaden kan slå ut i pumpeprisen – er utsatt med ett år til tidligst 1. januar 2028. Det gir regjeringen tid til å avklare om CO₂-avgiften skal reduseres for å unngå dobbel virkemiddelbruk – slik den allerede har gjort for luftfarten. Regjeringen har signalisert at de vil vurdere kompenserende tiltak, men ingenting er vedtatt.
Selv om regjeringen kutter CO₂-avgiften for å kompensere, endrer det hvor pengene havner. I dag går CO₂-avgiften – 4,42 kroner per liter i 2026 – rett i den norske statskassen. Under ETS2 betaler drivstoffleverandørene for kvoter som auksjoneres på det europeiske markedet. Deltakerlandene, inkludert Norge gjennom EØS-avtalen, mottar auksjonsinntektene og er forpliktet til å bruke dem på klima- og sosialtiltak. Nøyaktig hvordan Norges andel fordeles, og hvor mye som eventuelt øremerkes EUs sosiale klimafond, er ikke endelig avklart.
For deg som kjører på diesel betyr vedtaket at ETS2 ligger fast i planene. Spørsmålene som gjenstår er hvor mye av kostnadene som dempes gjennom kutt i andre avgifter – og hvordan auksjonsinntektene fordeles mellom Norge og EU.