Oljeåret 2025: prisen falt, men dieselen ble dyrere

I 2025 falt oljeprisen nesten 20 prosent. Det burde gitt billigere diesel. I stedet betalte norske sjåfører og transportører mer enn noen gang. Forklaringen ligger i skatt, valuta og geopolitikk.

Oljen: det bratteste fallet siden 2020

Brent-oljen startet 2025 på rundt 75 dollar fatet. Nyttårsaften ble siste notering 60,85 dollar – et fall på 19 prosent. Det er det kraftigste årsdroppet siden pandemien i 2020, og tredje år på rad med nedgang.

OPECs referansekurv endte desember på 61,74 dollar i snitt. IEA anslår at verdens oljeetterspørsel vokste med 830 000 fat per dag i 2025 – men tilbudet vokste raskere.

OPEC+ begynte å løse opp produksjonskuttene fra april, og økte produksjonen med over 2,7 millioner fat per dag innen oktober. I fjerde kvartal bremset de til 137 000 fat i månedlig økning, og før jul annonserte de en pause i økningen for første kvartal 2026.

Dieselprisen: en helt annen virkelighet

Mens oljeprisen falt på verdensmarkedet, steg dieselprisen i Norge. Nyttårsaften 2024 sto snittprisen på 16,33 kroner literen. Bare to uker inn i 2025 hadde den steget til 17,50 – en økning på 7,2 prosent.

I august nådde snittet 20,81 kroner literen. Til sammenligning var gjennomsnittet for hele 2024 på 16,15 kroner.

Hvorfor billig olje ikke ga billig diesel

Fire faktorer forklarer hvorfor norske dieselpriser gikk motsatt vei av råoljen.

1. Avgiftene økte igjen

CO₂-avgiften på diesel steg fra 3,16 kroner literen i 2024 til 3,79 kroner i 2025 – en økning på 20 prosent. Veibruksavgiften ble justert marginalt. Til sammen økte de faste avgiftene med rundt 60 øre per liter fra nyttår.

For et vogntog som bruker 35 000 liter i året betyr 60 øre mer per liter en ekstraregning på 21 000 kroner – bare i avgifter.

2. Svak krone

Olje handles i dollar. Gjennom store deler av 2025 lå dollarkursen mellom 10 og 11 kroner. Når kronen er svak, koster importert olje mer i norske kroner – selv når dollarprisen faller. En del av oljenedgangen ble rett og slett spist opp av valutaen.

3. Russland-sanksjoner strammet til

I januar 2025 innførte USA og Storbritannia nye sanksjoner mot den russiske tankerflåten. Russland hadde vært en stor leverandør av diesel til Europa. Da skipene ble vanskeligere å bruke, måtte europeiske raffinerier og importører finne dyrere alternativer. Det holdt dieselmarginen oppe selv når råoljen ble billigere.

4. Raffinerimarginene holdt seg høye

Sesongmessig vedlikehold ved europeiske raffinerier, kombinert med sterk etterspørsel etter mellomdestillater, holdt dieselens crack-spread – forskjellen mellom råolje og ferdig diesel – på et høyt nivå gjennom året. Selv med billigere olje inn, ble ikke den ferdige dieselen tilsvarende billigere ut.

Året sluttet med nye avgiftsøkninger

Den 18. desember 2025 vedtok Stortinget budsjettet for 2026. CO₂-avgiften på diesel øker fra 3,79 til 4,42 kroner literen. Veibruksavgiften justeres fra 2,25 til 2,28 kroner. Det gir ytterligere 66 øre i avgiftsøkning per liter fra 1. januar 2026.

For en som fyller diesel i dag, betyr det at avgiftene alene har økt med over 1,25 kroner per liter på to år – fra 2024 til 2026.

Hva nå?

Oljeprisen starter 2026 lavere enn på lenge. OPEC+ har varslet en pause i produksjonsøkningene for første kvartal. Hvordan det påvirker prisen avhenger av etterspørselen – og av hva som skjer med den norske kronen.

Det som derimot er sikkert, er at avgiftssiden fortsetter å trekke oppover. For den som kjører diesel i Norge er det ikke oljeprisen alene som bestemmer hva du betaler på pumpa. Skatt, krone og geopolitikk veier minst like tungt.