Råoljeprisen holder seg – gasoilen stiger likevel

Torsdag 9. april holdt råoljeprisen seg relativt rolig rundt 96–97 dollar fatet. Samme dag steg ICE gasoil-futures 12,45 prosent. Hvorfor gikk diesel i motsatt retning av det overskriftene om råoljeprisen skulle tilsi?

Råolje og diesel er ikke det samme

Råolje er utgangspunktet. Diesel er sluttproduktet du får etter at råoljen er raffinert. De to prisene henger sammen over tid, men de reagerer forskjellig på nyheter.

Onsdag hadde råoljeprisen stupt 14 prosent da USA og Iran kunngjorde våpenhvile. Torsdag lå Brent rolig rundt 96–97 dollar fatet. ICE gasoil-futures – råvaren som bestemmer hva norsk diesel faktisk koster – brukte samme torsdag til å stige 12,45 prosent og toppe ut på 1 412 dollar per tonn. Det er en ekstrem skillelinje.

Knapphet på ferdig diesel

Konflikten i Midtøsten rammet ikke bare råoljestrømmen. Raffinerier i regionen ble forstyrret eller stengt. Det betyr at leveransene av ferdig dieselolje er lavere enn normalt, uavhengig av hva som skjer med selve råoljeprisene.

EIA publiserte torsdag tall for uken som endte 3. april. Destillatlagrene i USA – der diesel og fyringsolje regnes med – falt med 3,1 millioner fat og er nå fem prosent under femårsgjennomsnittet. Det er lite buffer. Selv et lite fall i leveransene eller et lite løft i etterspørselen presser prisen raskt oppover.

Tilsvarende tegn sees i Europa. Ved det viktigste lagerhubben, Amsterdam-Rotterdam-Antwerp (ARA), falt uavhengige gasoillagre til 16,12 millioner fat i løpet av mars. Kombinert med at Hormuz-ruten er forstyrret, gir det lite spillerom hvis leveransene svikter ytterligere.

Våpenhvilen lettet på frykten – ikke problemet

Onsdagens nyhet dempet risikopremien i råoljeprisen. Markedet priset inn litt mer trygghet rundt oljetilbudet fra Persiagulfen. Derav fallet i råolje.

Men geopolitisk lettelse løser ikke tett raffinerikapasitet. Raffinerier starter ikke opp over natten. Logistikken for å frakte ferdig diesel fra produksjonssted til Nord-Europa har sine egne forsinkelser – og Europa er spesielt utsatt. Ifølge analyseselskapet Vortexa kom over en fjerdedel av Europas dieselimport utenfra Europa gjennom Hormuzstredet de siste to årene. Forstyrrelser der slår raskere og hardere inn i europeiske pumpepriser enn i råoljeprisen alene.

I tillegg er dieseletterspørselen lite elastisk på kort sikt. Lastebiler kjører, fiskebåter går til havs, og anleggsmaskiner fyller tanken uansett – uavhengig av om prisen stiger noen prosent. Det gir leverandørene lite press til å senke prisen raskt.

Hva betyr dette for pumpeprisene?

Norske pumpepriser følger gasoil-futures med noen dagers til ukers forsinkelse, avhengig av når importørene sist fylte sine lagertanker og til hvilken pris. En dag med stigning i gasoil-markedet slår ikke nødvendigvis ut dagen etter, men legger press oppover på sikt.

Gasoil-markedet er også i sterk backwardation: prompt-prisen er dramatisk høyere enn prisen for levering om ett eller to år. Det betyr at markedet venter normalisering – men ikke med det første. Og frem til det skjer, er det den høye prompt-prisen som bestemmer hva du betaler ved pumpa.