Stortinget vil utrede opptil 90 dagers dieselberedskap – Norge har 20 i dag

Norge krever i dag beredskapslagring tilsvarende om lag 20 dagers innenlands forbruk av diesel og flybensin. Energi- og miljøkomiteen har anbefalt at regjeringen utreder å heve ambisjonen til 61 eller 90 dager – nivåer som naboland som Sverige og Finland allerede opererer med. Stortinget behandler innstillingen i plenum torsdag 21. mai. Dette handler om tilgang ved krise, ikke om pris ved pumpen i dag.

Hva betyr det for deg som kjører?

Beredskapslagre er et nasjonalt sikkerhetsgrep. De betyr ikke at din lokale dieselstasjon har 20 dager med diesel i bakgården. Lovkravet pålegger importører og produsenter som omsetter store volumer å holde lagre som til sammen tilsvarer 20 dagers forbruk av lagringspliktige produkter – blant annet diesel og flybensin.

For en transportbedrift med ti lastebiler som fyller 400 liter per bil én gang i uken, er det 4 000 liter i uken. Nasjonale lagre skal sikre at samfunnet – Forsvaret, nødetater, landbruk, fiskeri og godstransport – ikke går tom for drivstoff hvis importen stopper opp. FFI pekte i mars 2026 på at svikt her raskt kan ramme både militær evne og sivile funksjoner.

Hva komiteen anbefaler 12. mai

Energi- og miljøkomiteen avgav Innst. 295 S 12. mai 2026, med bakgrunn i representantforslag fra Senterpartiet (Dokument 8:178 S) og FFI-rapporten om forsyningssikkerhet. Komiteens tilråding til Stortinget er tre vedtak:

• Regjeringen skal gå i dialog med naboland – blant annet i Norden og med Storbritannia – om tettere samarbeid om produksjon og lagring.
• Regjeringen skal vurdere tiltak for å sikre mer produksjon av diesel og flybensin i Norge, og komme tilbake til Stortinget senest høsten 2026.
• Regjeringen skal foreslå økte ambisjoner for lagerkapasitet av diesel og flydrivstoff, utrede alternativer for 61 og 90 dager, og rapportere i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

Plenumsbehandling i Stortinget er planlagt 21. mai 2026. Frem til Stortinget har stemt, er dette en anbefaling – ikke endelig vedtak.

4 millioner til utredning i budsjettet

I revidert nasjonalbudsjett 2026 foreslår regjeringen fire millioner kroner til en ekstern utredning som skal skissere alternativer for hvordan Norge kan nå ambisjonen om økt drivstoffberedskap. Det er planleggingspenger – ikke bygging av nye tankanlegg ennå.

Hvorfor Norge er sårbart

Etter at Esso-raffineriet på Slagentangen ble lagt ned, er Mongstad Norges eneste oljeraffineri. Landet er i stor grad avhengig av importert diesel og flydrivstoff – Mongstad dekker en vesentlig del av flybensinbehovet, men ikke alt – mens mye råolje eksporteres. I en alvorlig krise – eller ved langvarige forstyrrelser i handelsruter som vi har skrevet om i forbindelse med Hormuz og dieselprisen – kan 20 dagers lagring bli for kort, ifølge både FFI og en bred politisk enighet i komiteen.

Komiteens Ap-medlemmer viser i innstillingen til konservative kostnadsanslag (basert på drivstoffpriser før Hormuz-blokaden): rundt 1,8 milliarder kroner for å kjøpe inn volum til 61 dagers nivå dersom staten eier lagrene fullt ut, og om lag 7 milliarder for å kjøpe inn 70 ekstra dager – altså opp fra 20 til 90 dager. Det gjelder produktkjøp – ikke investering i nye tankanlegg og drift. Tallene er politiske vurderinger i innstillingen, ikke et bindende budsjettvedtak.

Pumpepris og råvare

Økt beredskapslagring kan på sikt påvirke kostnader som staten eller næringen bærer, men det er ikke det samme som en avgiftsendring ved pumpen. Autodiesel og anleggsdiesel følger fortsatt egne avgiftsregler; flybensin er et eget produkt i beredskapsdebatten. Høy råvarepris har preget dieselmarkedet i vår, uavhengig av denne beredskapssaken – som vi har skrevet om i avgiftskutt og pumpepris. Beredskapsutredningen endrer ikke avgifter eller margin ved pumpen.